Faatt egen CRUZEIRO t-skjorte!
Vaert paa fotballkamp med bl.a. min brasilianske bror Alexander
Lagd den ultimate "norske" maten: TACO!
Funnet en cello aa spille paa
Sett fattigdom
Vaert paa blokkfloeytekonsert paa dagsenteret til kirka i slummen
Hengt med Marcias barnebarn, Pedro
Moett nye mennesker
Spist god mat
Tudo bem!
Jeg har naa kommet i gang med aa jobbe i barnehagen til den Lutherske kirken her. Og en ting skal sies: brasilianske og norske barnehager er ikke saerlig like! Jeg kan ikke dy meg, jeg maa bare sammenligne.
Uteomraade
Maaltid er noe jeg har lagt saerlig merke til; Marie-kjeks og varm melk med sukker(eller kanskje jeg skal si sukker med melk) til frokost, boenner og ris og kjoett til lunch ogsaa litt forskjellig foer de drar hjem igjen(eple, soetkjeks, saft, popcorn...) Tenker bare paa i barnehagen i Norge som jeg jobbet i i fjor: et par av barna fikk ikke smake paa pepperkakene til jul engang fordi det var saa soett og usunt. Og naar man ser for seg den typiske norske matpakka: gulrot og grovbroed, saa er det ganske saa motsatt fra det jeg opplever her. Maa si at jeg tror blodsukkeret til barna her i barnehagen i Brasil gaar litt alle veier iblant, noe som foerer meg videre til neste punkt:
Stoeynivaa. Norske barnehager legger nok litt mer vekt paa ro og fred - paa godt og vondt. I barnehagen her snakker/roper baade voksne og barn kjempehoeyet, av en uvisst grunn.
Og det maa sies: jeg er helt overbevist om at brasilianske barn er mer intelligente, og de har definitivt bedre kroppskontroll enn norske barn(basert paa mine erfaringer i forhold til hvor jeg jobbet i fjor, iallfall..). Kanskje fordi de rett og slett faar utfolde seg litt mer fysisk her? En dag snakket jeg for eksempel med lille Hudson paa to aar, som kan stave baade navnet sitt og mye mer. Har ogsaa hoert mange flere barn her gjoere det samme. Imponerende!
En annen ting er at barna saann generelt er mye mindre sjenerte - de hopper paa deg naar du kommer inn i rommet, og gaar jeg uten haaret i hestehale i to sekunder, er det to-tre jenter paa pletten og stryker og fletter paa haaret mitt.
Rensligheten her i barnehagen er ganske lik som det jeg har faatt inntrykk av saann ellers og her i Brasil: kl 11.00 saa skal alle barna dusje og bytte klaer, dette er barna helt innforstaatt med. Dessuten har de hver sin tannkost paa badet(det vil si MANGE tannkoster, umulig aa si hvordan de holder styr paa hvem som er hvem sin!), og etter middag skal alle pusse tennene. (Men hygienen paa kjoekkenet trenger vi derimot ikke snakke om)
Kl 12.00 skjer det noe som ogsaa var litt rart for meg: da legger man madrasser utover gulvet ogsaa skal alle barn og voksne sove - i to timer! Og dette gjennomfoerer de med glans - barna i Norge lar seg jo somoftest ikke legge etter 3-aarsalderen.
Store og smaa sover sammen
Man kan ogsaa slaa fast at "pedagogikken" her er ganske saa annerledes. Jeg har skjoent at man kommer langt med "Não pode!"(ikke gjoere) og "sentar!"(sitt).
Men for noen utrolig flotte og livsglade unger! I dag laerte jeg noen av barna noen sanger, "Det var en gang en ape" (til aere for Marie V. Iversen)- ble veldig populaer, bare oversatt til gringo-portugisisk av meg og Marcia("Macaco não faz nada").
Og naa er det dessuten en god del barn utenfor norges grenser som kan en norsk sang med bevegelser - paa norsk:
"Lite hus i skogen staar
gutten ut av vindu saa
haren hoppet lange trinn
ville gjerne inn.
Kan jeg komme inn til deg,
mikkel rev er etter meg?
Kom ja, kom ja, gutten sa.
Da ble haren glad!"
Det er dessuten veldig flott aa jobbe med barn merker jeg, for jeg finner mange som er paa mitt nivaa spraaklig sett(av de yngre) - hurray!
Det som gjoer meg trist med dette, er at disse barna, uansett hvor smarte de er, sannsynligvis aldri vil bli saa mye mer enn hushjelper, butikkdamer, feiere. Dette er fattige barn, som faar gaa i barnehage fordi denne barnehagen drives av kirken og er veldig, veldig billg. Alternativet hadde kanskje vaert aa bli med foreldrene paa jobb, eller vaere hjemme alene.
Foreldrene har ikke penger, og da blir det heller ikke saa mye skole paa barna videre.
Verden er saa urettferdig!
Herren er min hyrde,
jeg mangler ingen ting.
Han lar meg ligge i grønne enger;
han fører meg til vann der jeg finner hvile,
og gir meg ny kraft.
Han leder meg på de rette stier
for sitt navns skyld.
Selv om jeg går i dødsskyggens dal,
frykter jeg ikke for noe vondt.
For du er med meg.
Din kjepp og din stav, de trøster meg.
Du dekker bord for meg
like for øynene på mine fiender.
Du salver mitt hode med olje,
mitt beger flyter over.
Bare godhet og miskunn
skal følge meg alle mine dager,
og jeg får bo i Herrens hus
gjennom lange tider.
For spesielt interesserte, sjekk ut Asbjoern Kvalbeins refleksjoner:
http://www.norea.no/page.php?mtid=56&elid=5993
Jeg kommer ikke unna, jeg maa jo skrive et lite innlegg om ost.
Livet mitt bestaar nemlig mye av ost for tiden, eller det vil si maten jeg spiser.
I loepet av tiden her i Brasil har jeg spist mye av dette:
- Pão de queijo = ostebroed: en slags bolle laget av et spesielt mel, og masse ost inni. Staten her, Minas Gerais er visstnok beroemt for disse(og de er skikkelig gode)
- Pão de queijo MED kremost
- Havregrynsgroet kokt med ost - godt etter litt tilvenningstid
- Noen friterte, tynne broed med ost og banan inni, "pastel"
- "Biscoitos" - tynne broed med ost og krydder
- Ost paa leverposteien som jeg tok med fra Norge
- Ostebiter i risen
- Smeltet ost med sukker til dessert
- Smoereost til alle maaltider med broed
Pão de queijo
Det de ogsaa har, noe som faktisk kan spiser UTEN ost, er pizza med sjokolade - nam!
I gaar var jeg og Natanael(en veldig kul fyr fra ABU) paa konsert med gjengen paa bildet under, Orquestra Filharmônica de Minas Gerais:
Foto: Paulo Lacerda
Fantastisk konsert, begynte aa savne celloen skikkelig.
Og jeg begynte aa tenke paa hva musikk egentlig betyr for meg.
Det gikk opp for meg at naar jeg hoerer paa musikk, saa betyr det ingenting om jeg er i Brasil, Japan, Norge eller hvorsomhelst. Musikken er universal og tar meg til et helt eget sted.
Musikk er min tenketid. Klassisk musikk er min tid der jeg slapper helt fullstendig av og bare kjenner glede langt inn i hjerterota. Jeg kjente den barnslige gleden stroemme paa allerede da de begynte aa stemme instrumentene.
Musikk er ogsaa bevegelse. Saerlig naar du selv spiller - aa hoere at det du spiller passer sammen med de andres noter, at tonene glir over i hverandre og instrumentene utfyller hverandre, gir for meg et sinnsykt kick.
Musikk er rett og slett foelelser. Er jeg skikkelig sinna en dag, hoerer jeg paa progrock eller metal, trenger jeg fred hoerer jeg paa klassisk, er jeg glad hoerer jeg paa pop/rock og er jeg forelska hoerer jeg paa jazz. Genial terapi.
Jeg er saa heldig at jeg faar bruke musikken her i Brasil - det hadde jeg ikke trodd. Jeg har piano i stua som jeg spiller ofte paa, jeg har en gitar(laant) og jeg har en host-mor og to teammedlemmer som ogsaa elsker musikk. Jeg har faatt spille i kirka, og skal spille i kirka i morgen, til klassisk sang.
Jeg syns min russiske, stor-roekyende sangpedagog uttrykte seg bra med det hun brukte aa si: "Uten mosikk er lifet inketing!"(:Uten musikk er livet ingenting)
Gud er god!
